Dickon Drury

Dickon Drurys malerier kjennetegnes av en særegen blanding av presisjon, humor og visuell kompleksitet, der hverdagslige objekter transformeres til gåtefulle fortellinger om liv, tilhørighet og materialitet. I dette arbeidet samles et utvalg gjenstander i en tett, scenografisk komposisjon som både fremstår som et stilleben og en slags konstruert verden. Typisk for Drury er hvordan objektene presenteres uten tydelig hierarki, og hvordan de inviterer betrakteren til å lese bildet som et visuelt puslespill. Den detaljerte forgrunnen står i kontrast til en mer drømmeaktig bakgrunn, hvor arkitektur og landskap antydes snarere enn beskrives, og skaper en subtil spenning mellom det konkrete og det forestilte. Resultatet er et maleri som både er umiddelbart tilgjengelig og rikt på lag – et verk som belønner langsom betraktning og samtidig bærer Drurys karakteristiske evne til å gjøre det hverdagslige underlig, og det underlige gjenkjennelig. Dickon Drury (f. 1986, Salisbury, England) bor og arbeider i Cornwall. Han er utdannet ved Slade School of Fine Art og mottok Slade School of Fine Art, Desiree Painting Prize i 2016. Nylige separatutstillinger inkluderer: The Preceding Cart, Seventeen Gallery, London (2025), POV: You are Beans, Kendal Koppe Gallery, Glasgow (2025), An Egg In Your Shoe, Shulamit Nazarian, Los Angeles (2023); If you see me, then weep ved Galleri Opdahl, Stavanger, Norge (2023); Time Flies Like an Arrow, Fruit Flies Like a Banana, Kendall Koppe, Glasgow (2021); Dickon Drury, Condo London, Koppe Astner hos Carlos/Ishikawa, London (2020); To Be The Key, Galleri Opdhal, Stavanger (2019); Art Review Asia Xian Chang-seksjonen ved Westbund, med Koppe Astner, Shanghai (2018); Tennis Elbow, The Journal Gallery, New York (2018); Holed Up, Galleri Opdhal, Stavanger (2018); If The Sea Was Whiskey, Frutta Gallery, Roma (2017); The Who's Who of Whos, Koppe Astner, Glasgow (2016); Optics Don't Make Marks, Spike Island Project Space, Bristol (2008). Utvalgte gruppeutstillinger inkluderer: BLUNK, Stavanger Kunstmuseum, Stavanger (2023); Midnight Murmurs, Shulamit Nazarian, Los Angeles (2022); My Kid Could've Done That!, The Edge, Bath (2021); Generation Y, Platform Foundation, London (2019); A New Kitchen Sink, Josh Lilley, London (2017).