Anna-Eva Bergman

"N°5-1959" 1959 Tempera og metallfolie på papir, 27 x 37,5 cm Signert nede til høyre: AEB 1959 Verket er inkludert i katalogen over Anna-Eva Bergmans verk hos Fondation Hartung-Bergman, der referansen er kunstverkets tittel. Selges på vår klassiske auksjon "Vårens høydepunkter" Katalognummer: 19 Tirsdag 9. juni kl. 18. Tordenskiolds gate 5, Oslo Mer informasjon på blomqvist.no PROVENIENS Gave fra kunstneren på 1960-tallet til en forbindelse av Galerie de France i Paris Galleri Kaare Berntsen Oslo ca. 2005/2006 Privat samling, Oslo LITTERATUR Ole Henrik Moe "Anna-Eva Bergman. Liv og verk" Oslo: Dreyers Forlag 1990 Tone Skedsmo "Anna-Eva Bergman" Norsk kunstnerleksikon, Oslo: Universitetsforlaget 1982 Wenche Volle "Hun blir Anna-Eva Bergman" utstillingskatalog, Oslo: Nasjonalmuseet 2024 I april 1929 flyttet Bergman til Paris og begynte ved André Lhote-akademiet, hvor hun møtte den tyske kunstneren Hans Hartung, som hun giftet seg med samme år. Etter å ha skilt seg fra Hartung i 1938, viet hun seg hovedsakelig til illustrasjon og skriving, før hun igjen bestemte seg for å male i 1946 og i en nonfigurativ stil. Linje og rytme ble grunnleggende. Denne perioden markerer et stort vendepunkt i hennes kunstneriske skaperverk. Hun produserte sitt første maleri hvor bladgull ble benyttet. Sommeren 1950 tok Bergman en båttur langs den norske kyst og besøkte Lofoten og Finnmark, noe som var avgjørende for utviklingen av maleriet hennes. I 1952 flyttet Bergman til Paris og møtte Hans Hartung igjen. De giftet seg på nytt i 1957. I 1958, i en serie arbeider på papir i samme format, i tempera og metallfolie, brukte Bergman for første gang sitt repertoar av former i maleriet: stein, måne, stjerne, planet, fjell, stele, tre, grav, dal, skip, baug og speil. Disse arketypiske formene inspirert av skandinavisk natur og det kraftige nordiske lyset skulle bli de sentrale elementene i Bergmans verk. På slutten av 1950-tallet var Bergman allerede anerkjent av ledende franske kritikere som Pierre Gindertael, Michel Ragon og Herta Wescher. De roste hennes evne til å fremstille en følelse av tetthet og enhet, til å fremkalle himmelske og jordiske former som bar både trøst og kraft i en tidsalder med konformitet. Utstillingen hennes i 1958 på Galerie de France bekreftet henne som en kunstner med sjeldent potensial. Ekteparet flyttet til Antibes i Frankrike i 1973 hvor de sammen tegnet huset og studioene sine, som senere ble Fondation Hartung-Bergman. Anna-Eva Bergman døde 24. juli 1987 på sykehus i Syd-Frankrike.